tirsdag 28. april 2009

Kveldssang

Så rart at dagen alt er over, lille venn,
nå skal jenta sove godt.
Ute er det mørkt og vått.
Bamsen tasser hit og dit.
Mor og far har hatt ei stri,
de har gitt så fin ei tid
til veslebarnet sitt.

Så underlig at kvelden alt er her,
nå skal jenta sove.
Livet er en kronglet vei,
sorgen er så tung og lei.
Snart skal fløyta låte,
det gjør godt å gråte.

Så underlig når natta banker på,
mor og far skal vandre.
Det skal du og det skal jeg
og det skal alle andre.
Natta er vår siste venn,
alle sammen går mot den.

Så rart du har sovna alt
så lita som du er.
Og det er underlig
hvor mye du fikk sagt.
Og tenk at nettopp du
fikk stanse oss ei stund,
og planta nye tanker i vår lund.

Alf Prøysen

3 kommentarer:

Camilla. sa...

Jeg tenker på dere støtt og stadig, Plomma.

Klemmer og styrke fra meg.

Elin sa...

Jeg tenker på dere, og ønsker dere alt god på veien videre, Plomma.

Klem fra Elin

Cathrine Aksnes sa...

en god kveldsang.. dere er i tankene mine.. håper dere finner styrke